Møbeldesignar Ingmar Relling

Sykkylven

Ingmar Relling, norsk interiørarkitekt og møbeldesignar og ein av etterkrigstidas viktigaste møbeldesignarar i Norge. Han formgav modellar som var meint å vere mest mogleg tilpassa ein rasjonalisert møbelproduksjon. Hans hovudverk er lenestolen Siesta, som fann vegen til Det hvite hus i Washington.

Ingmar Relling, norsk interiørarkitekt og møbeldesignar og ein av etterkrigstidas viktigaste møbeldesignarar i Norge. Han formgav modellar som var meint å vere mest mogleg tilpassa ein rasjonalisert møbelproduksjon. Hans hovudverk er lenestolen Siesta, som fann vegen til Det hvite hus i Washington.

 

Ingmar arbeida som 16-åring som snekkar og ornamentskjærar ved Vestlandske Møbelfabrikk. Der blei han til 1943, då broren, møbeldesignar Adolf Relling, oppfordra han til å søke på Statens handverks- og kunstindustriskule. Relling starta på treavdelinga på skulen, der arkitekt Arne Korsmo fekk stor påverknadskraft over utviklinga has. Etter diplomeksamen i 1947 begynte han som interiørarkitekt ved broren sitt firma, Rastad & Relling Tegnekontor i Oslo. Der utforma Relling ein rekke møblar og deltok i den prestisjefulle oppgåva med å innreie rom til Kongeskipet Norge (1948).

 

Grunna familiære årsaker flytta Ingmar Relling heim til Sykkylven i 1950. Han ble tilsett som interiørarkitekt på halvtid hos interiørarkitekt K. J. Måseide i Ålesund. Samstundes arbeida han på halvtid for Fritjof Fredriksen på Vestlandske Møbelfabrikk. Relling sin første modell for Vestlandske var stolen 420.

Den sammenleggbare Nordic

I 1954 formgav Relling den sammenleggbare stolen Nordic. Den var laga av to separate delar, sete og rygg, begge med vangar og bein i teak. Ved å skyve setedelen inn i spalta på baksida av ryggstykket, blei delane fiksert når ein satt på stolen. Med Nordic løyste Relling to viktige oppgåver. Stolen kunne flatpakkast for å redusere transportkostnadar. I tillegg var den sammenleggbar for å kunne brukast som komplementstol. Det var eit godt salsargument for bebuarar i små leilegheiter.

 

Rasjonell møbelproduksjon

På 1950-tallet var Ingmar Relling ein av få møbeldesignarar busett på Sunnmøre. Det resulterte i at fleire av distriktet sine mange møbelprodusentar ønskte han som formgjevar, mellom anna Ekornes. Kombinasjonsmøbelet Combina (1960) blei til i fellesskap mellom Relling og Ekornes. Relling sitt bidrag var sluttføringa av designmessige detaljar, slik at møbelet framsto mest mogleg moderne og tiltalande. Combina blei snart bedrifta sitt første store eksportprodukt. I 1963 teikna Relling møbelserien Bonus for Vestlandske Møbelfabrikk. Den var, som Combina, utført i standardiserte modular. Produksjonen var rasjonell, slik at kostnadane blei redusert. Same år begynte Brødrene Blindheim å produsere møbelserien Nytti. For Nytti mottok Relling andrepremie i Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens bordkonkurranse (1962).

 

Siesta

Ingmar Relling sitt hovudverk er lenestolen Siesta. Den ble tildelt førstepremie i Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens sin møbelkonkurranse (1964/1965). Stolen er konstruert i laminert tre, med sete og rygg i seglduk festa med nylonsnorer i hull i laminatet. I løpet av nokre år bidrog Siestaen til eit etterlengta økonomisk tilskot for Vestlandske Møbelfabrikk. Stolen blei seld og marknadsført i utlandet av eksportorganisasjonen Westnofa. Siestaens popularitet resulterte snart i at lamineringsteknikk blei langt meir vanleg innan norsk møbelindustri. Under den amerikanske presidenten Jimmy Carter blei det innkjøpt 16 Siestaer til Det hvite hus. Siestaen, som er seld i rundt 800 000 eksemplar, vert i dag produsert av L.K. Hjelle. 

 

Ein av Relling sine meir særprega møbelmodellar frå 1970-talet er lenestolen Tema (1973). Den ble utført i flatstål og tykk hud, og er formmessig beslekta med Siesta. Stolens elegante linjeføring opplevast minimalistisk og gir den eit eksklusivt preg.

 

Seinare år og samarbeid

I etterkant av Siestaens suksess økte oppdraga, og Relling fekk stadig større behov for assistentar. Svein Asbjørnsen og Jan Lade, som seinare etablerte Møre Designteam, arbeida begge i ein kort periode for Relling. Hans viktigaste samarbeidspartnar var sonen Knut Relling (født 1950), som begynte på teiknekontoret i 1975. I fellesskap teikna dei fleire av 1980-talet sine norske møbelklassikarar, mellom anna Rest (1983) og Optima (1988).

 

I 1978 blei Ingmar Relling tildelt Jacob-prisen og i 1999 fekk han Kongens fortenestemedalje i gull. I 1992 ble Siesta tildelt Klassikerprisen for god design av Norsk Designråd. 

 

Les meir i Store norske leksikon

Ingmar Relling i Norsk biografisk leksikon

Ingmar Relling i Norsk kunstnerleksikon